Sølvi sin løpehistorie har så vidt begynt, men lange distanser er likevel tilbakelagt. Brystkreftdiagnosen for sju år siden ble en mulighet til å stå sterk, og utnytte motvinden der den tok henne til flere verdenshjørner og nye opplevelser.

I Bodø bor Sølvi Heitmann Korsvik, 55 år gammel, gift og har det hun lattermildt kaller to private barn og to bonusbarn. Det er en kvikk dame som beskriver rollen som ambassadør for Rosa sløyfe-løpet som et spark i baken til å komme i gang.
– Jeg har prøvd å begynne med løping flere ganger, men har slitt med å synes det er artig, sier hun.
Det er det å dele aktiviteten med noen som utgjør forskjellen for Sølvis treningsglede.

– Håret hennes ble klippet i mange forskjellige frisyrer.

– Æ lika det som er sosialt, ler hun.
Derfor er denne tiden frem mot oktober en så god mulighet for å skape mestring og løpeglede.

Frisyrer

Det er vanskelig å ikke nevne diagnosen i en slik kontekst, selv om livsgleden til Sølvi ikke er et resultat av å ha vært syk. Hun har en glede av å se muligheter og finne opplevelser, og da hun måtte ta håret – det som for mange kvinner oppleves som noe av det verste med å først ha blitt syk – inviterte hun over en 10-15 venninner. Håret hennes ble klippet i mange forskjellige frisyrer, før alt til slutt gikk.
– Det tok bort litt av det vanskelige ved å ta håret, sier hun.
Alle hennes nærmeste hadde sett det, og det gjorde at hun slapp en masse vanskelige samtaler i tiden etter. Sånn kunne hun få leve så godt hun klarte.

Hun vil bare danse

Det var på mannens befaling at hun dro til legen for å sjekke en kul i brystet. Hun hadde hatt det samme tidligere, men den gangen var det ingenting så hun var ikke i noen hast med å få sjekket denne gangen.
– Når de ringte og sa kirurgen vil snakke med deg, da skjønte jeg det, forteller hun.
Etter det ble kjent at det var brystkreft så tok det kun én uke før operasjon.
– Da jeg våknet opp og fikk vite at alt hadde gått bra, så satte jeg meg opp og sang «Æ vil bare dans,» ler hun.
Operasjonen var på en torsdag – neste tirsdag dro hun til Tyrkia. Hun hadde avtale med legen om at det var greit, og ble etter hvert kjent på sykehuset som hun som reiste så mye. Hun var heldig med at det gikk bra mellom cellegiftkurene, og det ble turer til blant annet København, Oslo, New York City og Sverige.
– De der tingene gjorde behandlingstiden mye enklere, sier hun.
– Jeg hadde noe å se frem til.

Løypa i Bodø

I Bodø er det en enkel løype på tre kilometer som utgjør traséen til Rosa sløyfe-løpet. Den kan løpes, jogges, gås eller trilles i rullestol. Sølvi trekker frem at her er det veldig lavterskel. Hun har selv et mål om å løpe runden to ganger på løpsdagen, men vet at det krever trening for å få til det.
– Æ e ikke godt trænt, sier hun ærlig på så fin dialekt.
– Jeg har ikke vært flink til løpe før, men det er godt når vi er ferdige med løypa og jeg innser at det gikk jo fint.
Etter prøveløpet gjennom traséen så fant bodøværingene ut at dette kan de jo fortsette med helt frem til løpsdagen. Så hver tirsdag klokken 18.00 starter de fra utenfor Sport 1 i Sjøgata. Løypekart kan du finne her, inne på Sport 1 eller på Facebook-siden til løpet.

Brystkreft

Det er på mange måter at Rosa sløyfe-saken ligger hjertet til Sølvi nært. Hun har vært leder for Brystkreftforeningen i Bodø og omegn, og er nå styremedlem i Hovedstyret til Brystkreftforeningen.
– Da jeg ble spurt om å være ambassadør for Rosa sløyfe-løpet, tenkte jeg meg ikke om et sekund engang, sier hun.
– Det er veldig fint å få bidra med noe som betyr så mye for alle. Enten har du hatt kreft, eller så kjenner du noen som har hatt det.
På grunn av tiltak slik som Rosa sløyfe-løpet så går det penger til forskning på brystkreft, og overlevelsesraten de første fem årene er omtrent 90 prosent. I år er fokus til Rosa sløyfe at det skal være persontilpasset behandling.
– Jeg prøver å bidra med det jeg kan og stiller opp så mye jeg klarer, men går selvfølgelig med en dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok, forteller Sølvi.
– Det er noe jeg tror vi alle, spesielt damer, har.

Positiv aktivitet

Det viktigste for Sølvi er at dem rundt henne har det bra. Å få et smil, og vite at man har vært der for noen som trengte det. Nå mobiliserer hun alt hun kan for å engasjere folk til å støtte oppom og bidra for brystkreftsaken.

– Alle har godt av aktivitet, samme om du har vært syk eller ikke.

– Venninnene mine skal ha en veldig god grunn for ikke å bli med, for å si det sånn, sier hun med et smil om dem som så henne ta håret.
Hun har utfordra damelaget til IK Grand fotball så vel som alle dem som tar det som en gåtur.
– Alle har godt av aktivitet, samme om du har vært syk eller ikke, og det er aldri negativt, kun positivt, trekker Sølvi frem.
Dette er den synlige livsgleden og evnen til å utnytte motvind som er tydelig hos Sølvi. Hun velger å gjøre ting som gjør henne glad.
– Jeg kan ikke sette meg i en stol og bare vente, avslutter hun.
– Man må bare leve og ha det så godt som man kan ha det.

Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…