Birgit Skarstein er blitt kjent for mye – kanskje aller mest for optimismen. Kall det en fellesnevner i alt hun engasjerer seg for. Nå vil hun ufarliggjøre deltakelsen i Rosa sløyfe-løpet.

Det er kanskje noe utenfor normalen med Birgit, men at Mizuno-ambassadøren lever i en rullestol og har senskader er egentlig ikke det første som slår deg. Det er heller den lettheten hun snakker med, den hjertegode latteren og engasjementet hun skaper. Hvordan ting var før tenker hun ikke så mye på.
– Det er jo ikke lenger gyldig, sier hun.
– For det har jo skjedd noen ting på veien som har medført en varig endring. Det handler om å ta inn over seg konsekvensene av det som har skjedd uten å bli et offer for det. Det å bli frisk er en så utrolig vid greie. Fordi at jeg er jo frisk, men jeg lever med en skade. Det handler om å finne en ny normal og redefinere hva den er for deg. Og hva det egentlig er å være frisk?

Rykk tilbake til start

Birgit bygger et bilde av et brettspill. Når du ble født ble du utdelt et sett kort som du må lære deg å spille med og noen ganger trekker du «rykk tilbake til start».
– Eller som i kortspillet boms når du må levere fra deg alle de besta korta dine, og så får du noen skikkelig dårlige kort tilbake, sier hun full av latter over den gode metaforen, og mener at det er da man må være mulighetsorientert, se på det handlingsrommet du har.

– Jeg lever med en skade, men jeg er jo ikke et skada menneske.

– Anerkjenne at du lever med et arr, men ikke henge deg opp i det.
Man mister noen ess og ender opp med en del treere og femmere, og det er tilfeldighetene som råder over hvilke kort som kommer tilbake, men nå er dette kortene dine, det hun kaller handlingsrommet ditt.
– Du kan ikke spille som om du hadde hatt de essene. Du må jo spille med de treerne og de femmerne, forteller Birgit og nevner ord som «konsekvenser» og «endringer», men alltid sammen med «muligheter».
– Da må du fokusere på de kongene og damene du har igjen, og så må du prøve å bli kvitt de treerne og femmerne i par, ler hun.

Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…

Selvstendig

Hva er det du vil? har Birgit spurt seg selv. Svaret er «jeg vil leve et så selvstendig og aktivt liv som mulig». Da måtte hun lære armene å bære vekten bena ikke lenger kunne, og vite at det er godt nok. Det er den nye normalen. Hun har byttet ut mange treere og femmere på veien til VM og Paralympics, men noen royal flush sitter hun fortsatt ikke med på hånden. Baksiden av medaljen med slike idrettsprestasjoner er at de kraftige smertestillende hun gjerne skulle tatt i periodene hvor smertene gjør det vanskelig å sove, står på dopinglista. Men så spiller hun kortene sine godt, og det var denne stå-på-viljen som ser muligheter:
– Du kan fortsatt trene like hardt hvis det er det du vil, sier Birgit.
– Hvis det er din greie. Det viktigste er jo å klare å spille på lag med kroppen, tenker jeg.

Ufarliggjort

Birgit mener at det som er så fint med Rosa sløyfe-løpet er at alle stiller til start med sitt eget mål, og det er du selv som vet hva som er inni deg. Man kan feire fremskritt og ikke henge seg opp i det som ikke er like bra som før. Og så anerkjenner hun at selv uten funksjonshindring eller senskader så kan det være ukomfortabelt å skulle melde seg på noe med startnummer og startstrek.
– Er det så farlig da? Hva kan gå gærent? Hva er det verste som kan skje? Som regel er det verste som kan skje ikke så ille, påpeker Birgit.
– Slapp av, det er ikke Birken, sier hun og ler godt.
Selv skal hun ikke ta noe merke i Birken, men det hindrer henne ikke fra å være godt skodd.
– Jeg løper jo ikke, men synes det er gøy med freshe joggesko! Da passer det godt å ha et samarbeid med Mizuno, sier hun med et smil.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Justering

Det er lett å se optimismen til Birgit og alle kongene og damene hun har byttet til seg, men det er ikke like lett å se senskadene som ikke er synlige. At hun noen ganger ikke får sove eller kan kjøre bil fordi nervesmertene er så store. At hun også har tvilt.
– Jeg har kjent mye på den «men jeg er jo ikke god nok. Alle de er jo så spreke, jeg er ikke god nok», forteller hun.
– Men det å komme seg ut av sykesenga og stå der. Det er en seier det.

– Det er ikke noe som heter at du ikke er god nok.

Den prosessen fra det verste til det nye beste, kan gi et uforglemmelig perspektiv. Det at du på ditt verste aldri hadde klart å stå på en startstrek som du gjør i dag. Birgit er drivende god på disse motivasjonstalene som vi lar oss rive med av. Kanskje det er fordi hun har fulgt noen av sine egne råd om å justere litt på dette perspektivet:
– Trekk liksom ned den bunnlinja – enda lenger ned, sier hun om forventningene vi stiller til oss selv som gjør at vi tror vi ikke kan stille til start.
– Det er jo helt tullete, ler hun.
Hun vet; det er mange perspektivsjusteringer som er gjort fra å ha gravd seg ned og syntes synd på seg selv, til å sitte stødig i rullestolen.

Frisk

Når Birgit sier at «er det så farlig da», ja, da kan man jo lure. Hva var det som var så farlig med å tilbringe en sosial formiddag med en venninne i løypa til Rosa sløyfe-løpet? Hun er så troverdig og tillitsvekkende, og ærlig.
– Det er mange som har sagt «men du er jo skada», forteller hun.
– Jeg lever med en skade, men jeg er jo ikke et skada menneske. Jeg føler meg ganske frisk, jeg.
Latteren sitter løst, ikke fordi det er morsomt at det er noen funksjoner hun ikke har, noen ting hun ikke kan gjøre, men fordi hun lever jo fortsatt fint med det.
– Og altså, de som har vært gjennom noe sånt vet jo også at lykken i livet ikke er å komme inn på en bestemt tid, sier hun lattermildt, og er takknemlig for at slike løp finnes med støtte fra den stolte samarbeidspartneren Mizuno.
– Så man må bare huske det når man står på start.

Medalje

Utradisjonelle løp som Rosa sløyfe-løpet åpner for at også utradisjonelle deltakere stiller til start – både de som aldri har gjort noe sånt før, og de si ikke er i form til å løpe hele runden.
– Og det er ikke noe som heter at du ikke er god nok, for hvem er det du ikke er god nok for da? spør Birgit.
Målet hennes var å leve så selvstendig og aktivt som mulig, og selv etter store idrettsprestasjoner så snakker hun om hvordan det hjelper å ufarliggjøre et løp, og sette et helt konkret mål.
– Da er det mindre sannsynlig at du lar deg prege av hva du tenker andre forventer, eller hva de faktisk forventer. Og hvis du legger målet på at jeg skal komme meg igjennom, jeg skal ha det hyggelig. Det er to ting.
Igjen lurer hun på hva som egentlig er det verste som kan skje.
– Om du bryter – og så da liksom? Hva skjer da?
– Du skal fortsatt få medalje, sier arrangøren.
Og så ler Birgit igjen.

Mizuno er samarbeidspartner til Rosa sløyfe-løpet.

Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…