- Jeg gjør alt av ren glede

Treningsglede, mestringsglede, lidenskap for å glede andre. Ida Cecilia Juhasz er en som endrer nærmiljøet sitt, med den største glede.

Det krever en god sjonglør for å kontrollere mange baller av frivillighet i luften, og beliggenhet for balloppskytningen er på Søndre Nordstrand, på Holmlia, hos Ida Cecilia. Ballene som skytes opp er fylt med et engasjement for folkehelse, lokalområdet, og rollen som ambassadør for Rosa sløyfe-løpet i Norges hovedstad.
– Jeg vil jo selvfølgelig oppfordre alle, mann eller dame, til å bli med på løpet, sier hun med trygg stemme.
– Det blir en fin kveld, en folkefest kledd i rosa. Uansett hvilket utgangspunkt eller hvor du begynner så er det det å delta, være med, og ta med en venn eller to.

Bevegelsestro

Se for deg lottoballmaskinen. Ballene snurrer og surrer i heidundrandes fart og det ser ukontrollerbart ut fra utsiden, men Ida Cecilia har full kontroll over ballene hun sjonglerer, selv om de er mange. 28-åringen startet å jobbe på et treningssenter det året hun var russ og ti år senere er hun gruppekoordinator og gruppetimeinstruktør på samme senter. Hun legger til rette for at andre skal få ta del i gode aktivitetsopplevelser.
– Jeg gjør alt av ren glede fordi jeg tror på bevegelse, forteller hun smilende med en stor ro og trygghet.
– All bevegelse som gjør godt for kropp og sjel. Ikke bare kroppen og det estetiske men for hjernen, for sjelen vår – den psykiske helsa. Jeg kjenner at når jeg snakker om det så blir jeg litt rørt for jeg tror sånn på det.
En takknemlig hverdag som oppleves som meningsfylt i møte med mennesker som har det bra med seg selv fordi de har beveget seg. Hun ler lett av seg selv og lettrørtheten sin.
– Jeg elsker det jeg gjør, absolutt, sier hun hjertelig.

Engasjement i nærområdet

Hun kaller hjem for den beste bydelen. Søndre Nordstrand, Holmlia, hvor det er hyggelige mennesker, et engasjert miljø, flott natur og fjord, og en flerkulturell befolkning hvor de kan lære mye av hverandre.
– Jeg jobber litt frivillig og er engasjert i lokalmiljøet, sier hun ydmykt.
Det hun definerer som litt engasjert inkluderer sirkeltrening i naturen for Trening ute, et prosjekt med bedriftstrening hun og en venn har startet – Iowo (In office workout), litt oppdrag for «folk og fe hvis det dukker opp», og Vær stolt-festivalen på Holmlia som frivillighetsleder. Og så har hun grunnlagt Søndre Nordstrandsløpet som arrangeres i juni og er et av hennes hjertebarn:
– Det er et lavterskelløp for alle som vil komme seg ut i naturen og eventuelt vil utfordre seg på tid, forteller hun om løpet som ønsker å bidra til gode naturopplevelser.

Master

Holder du tritt? Det er nemlig mer som fyller Ida Cecilias hverdag. Som hun sier selv, «Hvor skal jeg begynne? Jeg er litt alt-mulig-person og har gjort mye.» Hun går et masterstudie i Empowerment og helsefremmende arbeid ved Oslo Met som videreutdanning etter graden fra Norges Idrettshøgskole. Det er et tverrfaglig studium, og masteroppgaven hennes skal ta for seg minoritetskvinner og inkludere minoritetene i et folkehelseperspektiv.
– Nordmenn er gode på å komme seg ut i skog og mark, men vi får ikke med oss dem som kanskje trenger det mest, reflekterer hun.
– Det handler om deres kultur og selvopplevd helse. Hva er helse for dem? Hvorfor er ikke de like aktive som oss?
Ida Cecilia er åpen, raus, trygg, og ordene hennes har en tyngde og veltalenhet som ikke er mange forunt. Det tar sin kvinne å sjonglere et slikt bredt engasjement, men det tar enda mer å gjøre det uanstrengt. Dette er den rene gleden hun snakker om, den til å bli rørt av.

– Det blir liksom et stort skille i samfunnet, eller kanskje i aktivitet og løping.

En annen form for prestasjon

Til slutt er hun ambassadør for Rosa sløyfe-løpet i Norges største by, og aktiv selv med opplevelser både inne og utendørs. Det trenger ikke være så stort for å sette spor, og Ida Cecilia trekker frem en løpetur for noen dager siden hvor hun og samboeren var på ukjente stier rundt Hauketo og Grønnliåsen.
– Jeg er veldig glad i løpe i skogen på grunn av naturopplevelsen du får, sier hun.
– Det som var så fint med den turen var at vi var ikke så godt kjent og måtte samarbeide for å prøve å finne veien selv. Vi la inn gode pauser og snakket godt sammen.
For henne handler aktivitet om gode treningsvaner, ikke bare prestasjon.
– Vi er veldig gode i mosjonsløp når det kommer til eliten, men med det gjør vi det så prestasjonsrettet og distansert fra folk. Det blir liksom et stort skille i samfunnet, eller kanskje i aktivitet og løping.
Rosa sløyfe-løpet er det motsatte av dette smale ved en tilsynelatende elite.
– Det er ikke bare et løp for å løpe som en maraton, forteller hun engasjert.
– Det er flott det også, men her støtter du en god sak mens du går og løper som du har lyst og på den tiden du har lyst til. Det er ikke snakk om prestasjon, men glede og folkehelse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Peter Madai

Instruere og formidle

Det var som et lite lys som gikk opp for henne da hun innså at hun ikke trengte å løpe for å imponere andre eller konkurrere, men heller løpe for å løpe.
– Ha noen små mål for seg sjæl: «neste gang jeg tar denne runden tar jeg kanskje et minutt eller to», beskriver hun.
– Sette seg små mål, ikke så høytidelig, så faller man ikke så lett av. Det gjelder i hvert fall meg, sier Ida Cecilia ærlig.
Hemmeligheten er nemlig ikke så stor og hemmelig – det er dette naturlige engasjementet og evnen til å finne det positive. En løpetur i skogen kan være så lite og samtidig så mye som litt frisk luft i naturen og kvalitetstid med hunden hennes. Og ellers finner hun bevegelsesglede i litt styrketrening, dans, yoga – like allsidig i kropp som i sjel. Det var gjennom dansen hun først oppdaget gleden ved å instruere andre:
– Da fant jeg ut at dette kan jeg, og gleden ved å formidle og glede andre, sier hun.
– Jeg tror jeg har fått gode opplevelser opp gjennom når det gjelder aktivitet og mestring.

– Det er ikke så mye som skal til, med det presset vi har i dag så trenger vi «alt med måte».

Alt med måte

De gode opplevelsene med selvfølelse og mestring er det hun prøver å gi videre.
– Uansett hvilken kropp du har eller hvilke utfordringer så må det være mulig å finne en bevegelse for deg, sier hun rolig og engasjert.
– Uansett form og farge, det er faktisk så enkelt, men man må være motivert. Og selvfølgelig mestre, og noen må tilrettelegge for å få mestringen.
Hun beskriver at det er alt med måte.
– Det er ikke så mye som skal til, med det presset vi har i dag så trenger vi «alt med måte», forteller hun.
– Vi må ufarliggjøre alt dette presset, spesielt for de kommende generasjonene. Gi litt faen.
Så lenge man får til litt, så er det bedre enn ikke noe.
Hun fjerner stresset og den dårlige samvittigheten man føler fordi man ikke trener nok ved å hjelpe folk å legge det bak seg og se på hva man kan gjøre nå.
– Det er så mye dårlig samvittighet, inkludert for meg selv. Og jeg har ikke barn engang, har bare hund, ler hun.
– Men føler jo på alt jeg har lyst til å få til.

Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…