En dyvåt Elisabeth Thomassen ble intervjuet av Vestlandsrevyen under Rosa sløyfe-løp i Bergen i 2022. Det var ingenting som tydet på at Elisabeth var uhelbredelig syk der hun stod med stor rosa parykk, rosa tyllskjørt, og omsluttet i en blinkende lyslenke, og med et stort smil om munnen. Men det var hun altså.
Tre år tidligere, i 2019, hadde Elisabeth fått beskjeden om at hun hadde fått brystkreft, en beskjed som er skummel nok i seg selv. Kun få uker senere fikk hun så beskjed om at kreften hadde spredd seg.
Og kanskje på grunn av, mer enn på tross av, stiller hun hvert år som deltaker i Rosa sløyfe-løpet.
-Selv om brystkreft er blodig alvor, så er akkurat denne dagen en dag der vi kan feire livet. Da er vi der alle sammen for å støtte en god sak, og for å vise at vi er der for hverandre.
For dette var ikke Elisabeth sitt første Rosa sløyfe-løp.
– Jeg støttet Rosa sløyfe lenge før 2022, og også lenge før jeg ble syk i 2019.
For Elisabeth har vært med siden begynnelsen av løpet, i 2016.
-Ja, jeg har faktisk vært med på syv Rosa sløyfe-løp. Men 2019 var jo første gang jeg var med av feil årsak, kan man kanskje si. Man ser jo en helt annen side av dette løpet når man selv er syk.
Rosa sløyfe er en solidaritetsaksjon, der vi oppfordrer befolkningen til å bære en rosa sløyfe for å vise støtte til alle de som er rammet av brystkreft. Men det er også en aksjon som samler inn penger til brystkreftforskning. Halvparten av påmeldingsavgiften på kr. 400,- går uavkortet til Rosa sløyfe.
-Det er helt magisk når du ser at hele Torgalmenningen farges rosa under Rosa sløyfe-løpet. På denne dagen kan du gjøre noe som er gøy sammen med noen du er glad i, og samtidig støtter du en viktig sak. Ofte får man jo med seg noen venninner og familie, som liksom er laget ditt, og så kjenner man på den støtten og solidariteten fra alle de som er tilstede. Så dette er gøy, men det er jo også blodig alvor, sant. Når du stiller opp på Rosa sløyfe-løpet, så er du jo med å redde liv.
Elisabeth pleier å ha med seg noen venninner.
-Ja, vi har laget et “lag” som pleier å gå sammen på Rosa sløyfe-løpet, som vi kaller “Tons of tits”.
Lagnavnet henviser til at hun egentlig skulle på “Tons of rock” den sommeren hun ble syk i 2019.
-Det er veldig fint å ha med seg venner på Rosa sløyfe-løpet. Noen av de som går sammen med meg er nære venninner, og noen er venninner jeg ikke ser så ofte. Og når vi går gjennom løypen, får vi en fin tid sammen, der vi kan snakke om ting vi kanskje vanligvis ikke snakker om, kreft og sånn. Og så få jo de vist at de støtter, ikke bare meg, men alle som opplever å få en slik diagnose.
Og Elisabeth er tydelig på at det betyr mye at det er mange som møter opp.
-Som kreftrammet blir man jo rørt av alle som går. De går jo ikke bare for seg selv, de går og løper for oss, og for alle de som trenger det. Og de går for fremtiden også. Det er jo ikke bare oss, det er også de som kommer etter.
Pengene som samles inn under Rosa sløyfe går til brystkreftforskning.
-Det er jo takket være forskning at jeg lever. Før døde jo folk som hadde den diagnosen jeg fikk. De døde fordi det ikke fantes Herceptin (cellegiftmedisin). Og det viser jo at de forsker jo for meg også. Jeg får jo også nye medisiner, og flere nye medisiner er godkjent etter at jeg ble syk. Forventet levetid med min diagnose, når jeg ble diagnostisert, var ett år. Nå er det fem år siden. Og nå trenger jeg en ny medisin, som jeg håper vil komme.
Elisabeth har allerede kjøpt billett til løpet som går av stabelen i Bergen 1. oktober 2024. -Den kjøpte jeg dagen etter fjorårets løp.
Nå oppfordrer hun alle andre til å bli med på Rosa sløyfe-løpet.
-Hvis de ikke har noen å gå sammen med, kan de jo gå med oss i “Tons of tits”. Det viktigste er jo at folk stiller opp, viser støtte, og støtter forskning. Da holder vi håpet i live.
For håpet er noe vi må holde liv i sammen, vi klarer ikke det alene.
-Håpet er det siste du mister. Og Rosa sløyfe-løpet representerer det håpet, avslutter Elisabeth.
Vi sees på Rosa sløyfe-løpet 1. oktober 2024.
Du kan kjøpe din billett til Rosa sløyfe-løpet her.
