I Tromsø bor det ei dame som er god på å inkludere. Hun løper ikke fra, men løper med. Justerer farta til mestring, og sanker sabla gode samtaler på veien.
Ambassadør for Rosa sløyfe-løpet i Tromsø, Ingrid Hovda Lien, er 44 år, mor til tre barn, og har vært en aktiv løper de siste 10-12 årene.
– Vi pleier å si at vi løper ikke fort, men vi løper langt, sier hun med et smil.
Hun deler marka, fjellet og asfalten med andre løpere i Northern Runners – Tromsøs løpeklubb som ifølge Ingrid satser bredest. Det er mange løpegrupper som er mer spissa mot prestasjon og tider, men Northern Runners gir inntrykket av å satse i bredden og på mangfoldet. Det startet med tre menn som følte de ikke hadde tid til å trene, men skjønte at om de var flere så kunne de motivere hverandre. Og historien gikk som den pleier å gå – man blir hekta. Selv liker hun aller best å løpe sammen med folk: Trene i lag og løfte hverandre. Og dele turene, både løpingen og reisene dit hvor løpingen skjer. Det er opplevelsen av å være aktiv og sosial samtidig.
– Noen ganger trenger man bare noen rolige turer i pratetempo, sier Ingrid lett.
– For å lufte hodet. Og så får man så mange gode samtaler.
– Når jeg sluttet å snakke, da måtte vi gå, ler Ingrid.
Luksusidrett
Inntrykk formes av det man kjenner til, og hvis den eneste du løperen du kjenner til i Tromsø er Ingrid, da får du et godt inntrykk av både Tromsø og løping. Det er en varm og raus dame som kaller løping en luksusidrett. Vi vet at løping gir overskudd og krever lite annet enn løpesko, men for Ingrid betyr luksusen et overskudd hun kan bruke på andre.
– Det er et plussprosjekt, kaller hun det.
– Når du gjør det du liker aller best, og samtidig kan være med på å bidra til noe positivt.
Da Ingrid begynte å løpe var det med full opplæring i lysløypa hvor Rosa sløyfe-løpet nå går.
– Når jeg sluttet å snakke, da måtte vi gå, ler Ingrid.
Hun ble inkludert slik at hun forsto at det gikk ut på å holde et sammenhengende tempo. Ikke bare spurt og stopp, rykk og napp. Det er sånn man har overskuddet til de gode samtalene hun setter sånn pris på.
Legge igjen veska
Den gode opplæringen har Ingrid tatt med seg videre i nybegynnergrupper hun har hatt med på løpetur. De har for eksempel vært involvert i et prosjekt for innvandrere hvor omlag 30 damer, flesteparten fra Syria, var med Northern Runners én dag i uka. De hadde eget opplegg, men ble inkludert i gruppa sammen med også med en håndfull norske menn og damer.
– Og da blir det jo enda mer inkludering, sier Ingrid.
De driver ikke med integrering; det ordet ligger det mer i.
– Men inkludering, det kan vi alle drive med. Alle trenger heiing, inkludering og løpeglede, uansett hvor de kommer fra.
Gruppen med innvandrere ble lært opp fra scratch.
– «Av med håndveska, på med løpesko,» ler Ingrid.
Dem hun snakker om er godt voksne damer som aldri har drevet med idrett før, men som allikevel stilte til start ved diverse distanser under Midnight Sun Marathon, og skapte storslått stemning.
– Ei løp til og med halvmaraton! Etterpå var det noen som ville bli med og løpe videre, og andre som synes det var en morsom ting å ha vært med på, sier Ingrid; å ha vært inkludert i.
– Det står igjen som veldig gode og sterke minner.
Kollegial støtte
Northern Runners har vært med på å arrangere Rosa sløyfe-løpet i Tromsø siden starten for over to år siden. Det var et par i løpegruppa som hadde hatt brystkreft, og Ingrid mener å huske at idéen kom fra den ene av dem. Siden er det de to som har vært primus motor for å bidra, til alt dette hun omtaler som plussprosjektet.
– Det første året med Rosa sløyfe tror jeg ikke vi var helt forberedt på hvor sterkt det skulle bli, sier Ingrid.
Det kommer tilreisende med kreftsyke familiemedlemmer hvor hele familien er med og løper. Det gir løping og overskudd en litt annen betydning. Ellers arbeidsplassen hvor en hel gjeng stilte med flagg, løpeglede og støtte til kollegaen som tok en av livets siste runder. De trillet henne i en rullestol som satte spor, både for Ingrid og støtteapparatet.
– Det var helt tydelig hvor mye dette betydde for henne, forteller Ingrid.
Hun gikk bort bare noen uker senere, men ett år senere kom fortsatt kollegaene tilbake – denne gangen for å løpe til minne om vennen og kollegaen de mistet.
– Det står igjen som veldig gode og sterke minner.
Hjertegode opplevelser er utbyttet Ingrid får ta ut for å investere i gode samtaler og by på en særegen inkluderingsevne. Det er fint å høre på Ingrid fortelle; hun sier så mye fint.
– Jeg har mye godt på hjertet, sier hun med et smil.
Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…