Bergens ambassadør nevner løping og tacofredag i samme setning, men ikke nødvendigvis med like positiv valør som du først tror. Slik ble en engasjert frivillig i Kreftforeningen talskvinne for både løping og Rosa sløyfe-løpet.

Karoline Skulstad ønsket å bruke litt av tiden sin på å gjøre noe som kan bety mye for andre, og historien begynner med mormoren hennes.
– Hun var litt som en ekstra mor for meg, så hvis jeg var uenig med foreldrene mine så gikk jeg til henne, forteller hun.
– Det var ikke alltid at hun var enig med meg, men hun var en trygg person å komme til.
Så fikk mormoren brystkreft. Hun fikk fjernet brystet, men et par år senere ble det funnet spredning til skjelettet. Testene viste at kreften hadde kommet langt på vei, og det gikk kun noen uker før Karoline mistet en av dem som betydde mest for henne.

Ressurs

Noen år senere ønsket Karoline å bidra, og tok kontakt med kreftforeningen hvor 34-åringen ble en del av ressursgruppen i Bergen.
– Jeg ville bruke noe av den tiden som var til overs på noe som betyr noe, forteller hun.
– Kunne gjøre mormor litt stolt.
Karoline blir beskrevet som utadvendt, sporty, impulsiv, energisk, sta, og en som bryr seg ufattelig mye om andre. På spørsmål om hun kjenner seg igjen i beskrivelsen så sier hun beskjedent at hun kanskje ikke er så flink til å ta imot positive ting, men at jo, de fine kollegene og venninnene hennes treffer nok noe.
– Når det er noen jeg bryr meg om og er glad i, så gjør jeg ofte alt og litt til for dem som betyr noe, sier hun.

Loppis

En omsorgsperson som ønsket å gi noe også til dem hun ikke kjenner. Hennes engasjement for kreftforeningen begynte med et loppemarked hun arrangerte hvor premisset var at de andre måtte gi 50 prosent av inntektene sine til Kreftforeningen. Selv donerte hun 100 prosent, og etter dette første møtet med foreningen så har hun flere ganger overværet arrangementer hvor forskere har mottatt sjekker rettet mot spesifikke forskningsprosjekt.

– Jeg vet at pengene går til det de skal.

– Jeg vet at pengene går til det de skal, så du ser at det faktisk hjelper, sier hun med et smil.
– Hvis alle kan bidra litt, eller med det de har, så kan det gjøre så stor forskjell med lite.

Livskvalitet fra trening

Karoline jobber som personlig trener og bootcamp-instruktør på et treningssenter på Askøy, og snakker med engasjement om å få bidra til at andre kan få bedre livskvalitet.
– De som kommer til meg kan ha slitt med rygg- og skulderplager eller andre smerter i kroppen, sier hun.
– Og etter noen uker med individuell og tilrettelagt trening og tett oppfølging, så blir plagene mindre, og hos noen forsvinner de helt. Jeg blir glad når PT-kundene mine får til ting; de føler mestring og får fremgang. Da så blir jeg skikkelig stolt og rørt!
Hun smiler og sier at det å gjøre andre glade, det gjør henne glad.

Hatet å jogge

Det samme engasjementet for mestring og glede tar Karoline med seg i ambassadørrollen for Rosa sløyfe-løpet. Hun hadde kun løpt få ganger, og kun få kilometer, før hun deltok på sitt første hinderløp i 2015. Det hun ikke visste, men fort fikk erfare, var at løping var en stor del av dette løpet. Den gangen var dette det tyngste og verste hun noensinne hadde gjort, for egentlig hater hun å løpe, forteller hun.

– Den dagen følte jeg plutselig at jogging var magisk!

Helt til for noen dager siden. Da gikk det opp for henne hva folk prater om når de snakker om «runner’s high»:
– Den dagen følte jeg plutselig at jogging var magisk! Det har jeg aldri følt på før, sier hun med et smil.

Tacofredag

For å hoppe litt tilbake i Karolines historie – løping beskrev hun slik:
– Det litt som når man skal ha tacofredag, og så skal man raspe osten, og det føles som om man blir raspet levende i den raspen. Så grusomt har jeg syntes det har vært å jogge, avslutter hun leende.
Men etter hun tok personlig trener-utdannelse så vet hun hvor bra løping er for både psyken, kroppen generelt og hjertet. Hun trekker frem at hjertet er en muskel som på lik linje med alle andre muskler må trenes for at det skal bli sterkere og tåle mer. Derfor prøver hun å pushe seg selv til å jogge jevnlig, samt introdusere PT-kunder for løpegleden, og ikke minst mestringen de opplever på sikt.
Og da er vi tilbake til løpeturen den naturglade Karoline hadde for noen dager siden.
– Jeg kom inn på en sti, solen skinte gjennom trærne og ned på stien. Underlaget hadde litt ekstra sprett, og så drømte jeg meg vekk med musikk på øret, forteller hun.
– Og der midt inni skogen innså jeg: «Nå må jeg snu å løpe tilbake, for å nå tilbake til avtalen jeg har.» DET var en ny opplevelse, ler hun.
Det å ikke ville avslutte løpeturen når hun tidligere kun har gledet seg til at den er over. Det er med glede, stolthet og litt overraskelse hun forteller om hvordan trening, og løping, stadig kan by på nye, flotte opplevelser.

Livmorhalskreft

Engasjementet og omsorgen har gjort at Karoline har vært en viktig bidragsyter til Kreftforeningen i mange år, også ved å donere pengene hun ønsket seg til bursdag og jul i stedet for andre gaver.

– Ikke fordi jeg er redd for å dø av kreft.

– Jeg hadde for så vidt alt jeg trengte selv, sier hun om uselviskheten.
– Kreftforeningen har alltid vært en hjertesak for meg så da de søkte ambassadører tenkte jeg at dette var helt perfekt for meg.
Skjebnens ironi vil også ha det til at en som har vært så tett på foreningen i så mange år, selv fikk påvist celleendring og forstadiet til livmorhalskreft.
– Jeg tenkte «shit» da jeg fikk vite det, sier hun.
– Ikke fordi jeg er redd for å dø av kreft, fordi jeg vet at i de fleste tilfeller klarer man å operere vekk og få fjernet kreften med effektiv og bra behandling. Men etter å ha jobbet som frivillig, der man kommer tett på folk som har eller har hatt kreft, vet man at selv om man er kreftfri er ikke dette synonymt med å være frisk. Dessverre lever mange med senvirkninger de skulle ønske de var foruten. Og noen er så ille at de kunne ønske at kreften tok livet. Det er disse tankene som tok opp plass.

Godt rustet

Det tok så mye som ett år med flere private snarveier på veien, fra den første celleprøven, til hun kunne si at nå var alle de syke cellene fjernet. Nå må hun sjekkes hvert år, for å være sikker på at lignende ikke skjer igjen.
– Jeg oppfordrer alle til å sjekke seg for alle typer kreft man kan sjekke seg for, sier Karoline.
Det kan bidra til at flere sjekker seg før det går for langt, og der er neste kapittel av historien.
– Jeg er evig, evig takknemlig for at jeg har fått være ambassadør for Rosa sløyfe-løpet i Bergen, sier hun.
Hun synes det gir mening å løpe et løp som retter fokus mot brystkreft og kreft generelt, og trekker frem at det berører så mange, og det er det som gjør det så sterkt. Dette er den perfekte kombinasjonen for en som brenner for både fysisk aktivitet, og å bidra i en så fin organisasjon.
– Fordi kroppen tåler mer juling og påkjenninger om den er sterk og godt rustet i utgangspunktet, forteller hun.
– Er man da uheldig og blir rammet av kreften, da står man sterkere i kampen med en sterkere kropp.

Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…