Tiden avdekker ofte mønstre som er vanskelig å se i nåtid. For ambassadør Julie i Kristiansand så er mønsteret en sti hun har tråkket seg basert på spennende og selvstendige valg.

Julie Austvold Strand er ambassadør for Rosa sløyfe-løpet i Kristiansand. I 2016 fant hun ut at hun skulle flytte til Kristiansand. Det var tilfeldig at bodøværingen satte kursen så langt sørover, men hun tenkte motsatt av hva mange nye studenter tenker – i Kristiansand kjente hun ingen. Det er noe forfriskende og godt med mennesker som står så støtt i seg selv at man kan slappe av rundt dem. Julie er en sånn som tar sine valg og tråkker opp si sti selv om alle går i en annen retning. Og når stien først er tråkket og folk følger på, så deler hun gjerne sine erfaringer fra første linje.

Korsanger

I barndommen var hun aktiv med først turn, så en lang periode klatring, og avsluttet karrièren med organisert idrett på et fotballag. Da sa det stopp for det var å synge i kor som ga Julie mest, og på et slikt nivå tar det tid. Bodø Domkirkes ungdomskor har vært på turer til New York City og Italia, og til og med sunget i Paris sin perle Notre-Dame. Den aktive livsstilen ble tilsidesatt helt til 2017 når hun fant ut at fysisk aktivitet og helse var noe for henne allikevel. Etter et år med et årsstudium i Kristiansand søkte hun seg inn på et bachelorløp i idrett.

Original

Det var under nytt studieløp at 23-åringen innså at alkoholen som hadde fulgt med studentlivet, venner og festing ikke var for henne og psyken hennes.

– Jeg føler at det er veldig klart i toppen.

– Jeg gjorde nærmest en livsstilsendring, forteller hun.
– Jeg følte meg ikke tilfreds i eget hode, samtidig som jeg ikke følte meg tilfreds i egen kropp. Så begynte det med en hvit måned i fjor, og i år tok jeg det et steg videre med et hvitt år.
På spørsmål om hvordan hun synes det er så svarer hun «veldig, veldig deilig.»
– Jeg føler at det er veldig klart i toppen.
Hun er like mye med ut som før for å vorse og danse, men trenger ikke alkoholen. Den vanligste reaksjonen hun får er «så kult, men det hadde ikke jeg klart», og det er da originaliteten til Julie står klart og tydelig frem. Hva andre gjør legger hun seg ikke så mye borti, selv om hun gjør seg sine tanker om hvordan det nok er mange som etter en hvit kveld hadde innsett at de egentlig ikke behøver alkoholen. Hun følger simpelthen sin egen strøm, helt uaffisert av hva andre gjør eller synes om det. Det er nettopp sånne som Julie vi trenger.

Første løp

I 2017 løp to av hennes beste venninner Rosa sløyfe-løpet i Kristiansand, og året etter inviterte de med Julie. Hennes aller første løp.
– Jeg synes det var fint løp å starte med fordi det bygger på veldedighet, sier hun.
– Det er ikke løpet det ligger press på, det er saken.
At det var løping sammen med styrketrening som ble fortrukken aktivitet etter Julies lille livsstilsendring, var tilfeldig.
– Jeg tror det har med hvordan samfunnet er bygd opp nå med å bli involvert i organisert idrett i høyere alder, reflekterer hun over.
Etter en liten tur innom studentidretten så var det enkelheten og det selvstendige ved løping og styrketrening som ga gnisten – den merkbare fremgangen fra gang til gang som fristet og trigget henne til å fortsette.

Arv og miljø

Faren har flere ganger syklet Oslo-Paris med Team Rynkeby, og det er fra ham at Julie har fått nysgjerrigheten for triatlon. Tidligere i sommer fullførte hun Hove triatlon i god stil.

– Vi er flinke til å tenke at «det gjelder ikke meg», men så gjør det jo plutselig det.

– Det var en helt magisk opplevelse, deler hun med overbevisning.
– Æ brast ganske godt sammen da æ var ferdig. Veldig sliten og veldig stolt for å ha klart det.
Selv om familien ikke har vært berørt av barnekreft så har faren vært mye involvert i saken, og Julie trekker frem at det alltid har vært viktig å være med og bidra med det de kan. Brystkreft har derimot rammet familien, og bestemoren til Julie er nå blitt syk igjen, flere år etter brystkreftdiagnosen.
– For min del handler det om å skape et engasjement eller oppmerksomhet rundt saken, forteller hun.
– Vi er flinke til å tenke at «det gjelder ikke meg», men så gjør det jo plutselig det.
For meg er det viktigste at vi er opplyste.

Ensom ulv

Julie er ikke så mye en stifinner som en stiskaper. En som tråkker seg sin egen rute, men hun utmerker seg enda mer med hvordan hun inviterer med på stien sin. Som da hun meldte seg inn på et treningssenter og det fulgte med en time med personlig trener. Hun fikk et enkelt program for trening i apparater som hun fulgte, men på sidelinjen leste hun seg kraftig opp på vektløfting. Året etter stilte hun forberedt på oppfølgingstimen og klar for nye utfordringer hun skulle få lære.
– Jeg har alltid vært litt ensom ulv når det gjelder trening, forteller hun.
– Jeg har alltid vært veldig glad i å pushe meg selv. Føler jeg får det ganske greit til. Nå er vektløfting blitt en sport jeg trives godt med og føler jeg mestrer, deler hun.
– Og så har jeg bare brødre, så det er jo litt kult å være sterkere enn dem.
– Er du det?
– Ja, jeg vil tørre å påstå det faktisk.
Først tråkket hun opp stien sin, som ensom ulv, men når venninner spør om å få være med på trening så er det lite spor av ulv og mye spor av åpne, snille Julie som gladelig deler erfaringene hun har gjort seg.

Rosa flokk

Evnen til å inkludere i opplevelsene hun skaper gjør Julie til en ypperlig representant for den rosa flokken som skal prege Norges byer i høst.
– Det er et lavterskelløp, men samtidig en så utrolig viktig sak, sier hun.
For henne var det startskuddet for flere løp og opplevelser av mestring, og det er der engasjementet ligger. At du ikke trenger å ha stått på noen startstrek tidligere for å delta første gang på Rosa sløyfe-løpet, og at det er saken og ikke løpet som betyr noe.
– Jeg er ydmyk og glad for å ha fått denne oppgaven, forteller Julie med et smil.
– Det e ubeskrivelig fint.

Les også: Hit kommer Rosa sløyfe-løpet 2019…